NEWS # 2/2001

USA-TUR DEL 2

Fortalt av Lars
Skrevet av Giska



Nå var vi på tur inn i Lars Vegas. Det var på tide å finne seg en ok overnattingsplass. 
Vi fant et motell i Down Town til 22 $ for alle tre i en natt, ikke dårlig når det var svømmebasseng i tillegg. Vi synes det var veldig fint å havne der som den opprinnelige spillebyen oppsto. Den nye byen er jo som et Disneyland. Vi måtte jo bare gamble litt når vi først er i Las Vegas. Vi hadde jo masse flaks den kvelden, vant en del men det gikk som alltid: blakke til slutt. Utelivet i byen er absolutt å anbefale, skikkelig trøkk med utallelige steder, strippebarene lå på rekke og rad og der var det om å gjøre å ha 1 $ sedlene klare (mange).

Harley-dealeren i Las Vegas er noe av det største jeg har sett, men da vi skulle skifte dekk på sykkelen til Jens så fikk vi ikke lov å gjøre noe selv, ikke låne verktøy og prisen til slutt lå himmelhøyt over det som burde vært normalt. Vi ble tipset av en kunde om at 1 km fra lå det en crossbutikk som nok ytet mer service. Vi reiste dit og fikk ordnet alt på beste vis, verkstedet til vår disposisjon og prisen ble en tredjedel. Det kommer vel ikke som et sjokk på noen at i Harley-consernet så er det "money talks". Det er bedre service på nærbutikken hjemme. Vi var tre dager i byen.

Nå skulle vi ta Route 66 i Arizona, vi kjørte 40 mil på denne historiske veien. Det var mye å se, det er blitt bygd opp en del av det gamle klassiske stilen fra den tiden dette var hovedveien over kontinentet. Det var mye forfallent og ødelagt fra den tiden, veiene var blitt bedre de siste årene. Så kommer vi ut av Arizona og inn i California.
Vi valgte å kjøre nordvest fra Las Vegas til Death Valley, selv om vi er blitt advart mot varmen, i alle fall om dagen. Vi hamstret 4 liter vann hver og etter 13 mil var det tomt. Vi vurderte å snu på grunn av varmen for det var helt for jævlig varmt, kl 12 om formiddagen var det 56 grader celsius når sola sto på det høyeste. Temperaturen økte når vi kjørte, i motsetning til det vi er vant til (at vinden kjøler). Etter halvkjørt løp var det heldigvis en bensinstasjon, da hadde vi kjørt 20 mil i stekende varme. Vi fant en side som det var skygge og der var vi i 3 timer i håp om dårligere vær, helt forgjeves. Landskapet ser ut som på månen, ufattelig nok så er det levende organismer her, på denne regnet som verdens varmeste plass.

Når vi kom ut av Death Valley så var det bare et mål og det var Stillehavet. Vi ville kjøle oss ned. Vi kjørte et stykke nedover på Highway 1 som er den ytterste veien mot havet.
Men vi bestemte oss for å kjøre nordover mot San Frasisco. Det å kjøre sin egen sykkel over Golden Gate var en fin følelse. Vi parkerte på Fishermans Varf med Alcatras i ryggen. Her har det gått mang en norsk sjømann i land, ikke helt stø på bena. Vi var en tur på den Norske sjømannskirka som er en av få slike igjen i verden. Her serverte de vafler og kaffe som seg hør og bør. Lokale aviser har de også og det gjorde godt å få lese. Vi ville se Redwoodskogene og kjørte videre opp nordover mot Oregon. Redwoodtrærne var et fantastisk skue. Det ble sagt at de eldste trærne var 2400 år gamle, 315 fot høye og 21 fot i diameter. Et litt raskt regnestykke så er det ca 200 kubikk, dette er ca 125 lakter ved, jeg bruker 2 lakter i året så det burde holde i neste 62 årene, ett tre altså! 90% av disse skogene er privateid, men det er strenge restriksjoner for hogst her, heldigvis. I et av trærne er det et hus hvor de selger souvinirer, i et annet tre er det tunnel og denne kjørte vi igjennom.
Når vi først var "over there" så måtte vi jo besøke noen slektninger. Min tante bor i en by som heter Redding som ligger et stykke inn for kysten. Det passet greit å få slappet av litt, vasket noen klær og seg selv og få noe hjemmelaget mat. Der bodde vi i 3 dager. De har en ranch med masse hester. Vi fikk testet disse greiene med bare 1 hestekraft. Det var ok det og.
Vi hadde 1 og 1/2 uke igjen av ferien nå så vi satte kursen sydover igjen mot Los Angeles.
I L.A var det jo også masse å se, Santa Monica beach med damer er jo noe alle burde se.
Vi hadde 3 dager i Hollywood hvor vi traff Jonas fra Sverige som viste oss litt rundt. Jonas er en trivelig fyr som jobbet på en tattoosjappe som ble vårt tilholdsted disse dagene der ble vi "merket" for livet alle tre. Nå var vi ved veis ende, syklene skulle sendes hjem med båt og vi måtte få disse klargjort. Vi sendte dem med det Danske selskapet DFDS fra L.A.X. De ordnet med alt, pakking og det som trengs for at frakten skulle gå greit. Det finnes sikkert billigere alternativer, men dette var en god løsning for oss. Det kostet ca 8000.- kr. pr. sykkel.
Det tok laaang tid før de var hjemme, nesten 2 måneder. Det var for så vidt greit når vinteren var satt inn her hjemme og 10000 km var tilbakelagt i USA. Vi syntes det var greit med en pause nå. Turen anbefales på det aller sterkeste, hilsen Lars, Kurt og Jens.