HARLEY-NEWS #1-2002

The rocky roads of Ireland!

av Nina Grønnerød



En søndags kveld i juni klappa ferja fra kaia i Kristiansand, og mandag kveld satt vi på Irsk Pub i Dun Logahire, Dublin. Raymond var mann nok til å ta utfordringen å reise på ferie med 3 jenter, Maria, Jeanne og meg, Nina.

De første dagene gikk med til å bli kjent med pub`ene i Dublin, spesielt da i Tempel Bar området. Vi strålte om kapp med ølet og sang med all vår hals til Irsk musikk. "And it`s no nay never, (klapp,klapp,klapp) no nay never no more" Vi bodde hos Olav, en tysk biker venn. En kveld tok han oss med til The Blue Light. En mc-pub, rett på utsiden av Dublin. Ett hyggelig sted, hvor de demonstrerte potet-skyting for oss. En irsk "på landet sport"! En annen dag kjørte vi tur langs kysten, sørover. Nydelig natur, fargerike hus, og Bono fikk også ett besøk. Han var dessverre ikke hjemme, men vi fikk lagt igjen en hilsen i postkassa hans. Stort sett syntes vi hovedveiene i Irland var brukbare. Derimot var de "små" landeveiene smale, svingete og til dels hompete.

Etter Dublin satte vi kursen vestover til Galway. Harleyene var ikke like villige som oss, så vi ankom Galway dagen etter. En tom tank og en ryki gassvaier var problemet. Den eneste Harley-Davidson sjappa i Irland, hadde ikke riktig gassvaier på lager. Men med Maria på tur, som er litt av en oppfinner, lot det seg fixe! Med en skolisse og en trepinne å dra i, kunne Jeanne kjøre videre. Et Honda verksted ble redningen! Det er veldig få motorsykler i Irland. Hovedgrunnen er nok været, men også sikkert lommeboka! Vi hadde belaga oss på mye regn, men i løpet av 2 uker hadde vi 1 dag og 1 kveld med regn. Ikke værst! 

Etter noen fine dager i party-byen Galway, satte vi kursen sørover, og målet denne gangen var FIM-Rally i Killarney. Forventingene mine var ikke de helt store. Mye grått hår og familier! Men jeg vet jo at grått hår blir fort "vått" hår! Vi var ca 220 nordmenn og det var jo som et norsk treff, der vi lå samla hele gjengen. Gjensynsgleden var stor da den ene bekjente etter den andre dukka opp. Fordelen er at alle land ligger i egne leirer, og vi var ca 2500 deltagere totalt. 

Partytelt var satt opp på campen og der holdt irene liv med Irsk musikk, selvkomponert vel og merke, men det ga stemning. Festen var i gang! 
Torsdag var det målkjøring. Alle nasjonene kjørte i kortesje inn til sentrum. Nordmennene klarte å surre det litt til, så en del av oss kjørte direkte inn til målområdet og ble henvist rett ut igjen til manges latter. Jeg må jo bare få sagt det med en gang, nordmennene var de beste til Œ lage liv og r¿re rundt seg! Med eller uten vilje! Nå er det sånn at i målområdet blir nasjonalsangen spilt og vi får utdelt souvenirbag. PS! Husk bongene! Raymond og jeg, som var ferske FIM- Rally deltagere, fikk aldri den bagen/posen! Men Maria ordna opp, og vi fikk i hvert fall lunsj pakka vår. Alle syklene skulle stå i målområdet til kl 1800 om kvelden. Veien var da kort til pub`en og vi hadde en morsom kveld. Irske folk og puber er topp!!!

Hver kveld var det felles middag og underholdning for treffdeltagerne. Noe som selvfølgelig var frivillig! Jeg likte så godt stemningen på de irske pubene og hadde så mye moro på campen, at jeg gikk sikkert glipp av litt underholdning, men pytt, pytt.

Fredag var det fellestur for alle i busser. Noen syntes det var helt topp, andre syntes det var litt kjedelig. Det kom sikkert litt an på formen også! Vi var en gjeng som tok motorsyklene våre og kjørte vår egen fellestur, rundt Killarney Lakes. Det var en flott natur opplevelse, også for "Alfen" min (H-D) som tar seg godt ut med sin Celtiske Design.

Om kvelden var det full fart på hotellet, som FIM-Rally disponerte. Det var her inne middagen og underholdningen var, og flere puber og restauranter. Nordmennene lagde liv hvor de enn kom og det var noe av det morsomste ved treffet. Vi sang og dansa og showa! Ofte hadde jeg ikke tid til å røyke og drikke!

Lørdag var det kortesjekjøring. Alle nasjonene kjørte samla og alle var utstyrt med nasjonale flagg. Langs veiene stod det tusenvis av folk og vinka. Det var som 17 mai! Vi tuta, vinka og delte ut klistremerker. Jeg strålte om kapp med sola og det var bare kjempegøy. Stjerne for en time! Om kvelden var det avslutningsparty. Vi tok med alle flagga våre og veiva dem høyt. Det var stor jubel når Norge fikk pokaler! Hadde det vært pokal for beste show-nasjon, hadde vi vunnet den også!
Svenskene prøvde å holde tempoet, men klarte det ikke! Deltagerne bytta T-skjorter med hverandre. Utpå kvelden var det ikke godt å vite hvem som var fra hvor! (Alle får 2 t-skjorter hver før de reiser på FIM-Rally) Det var et vellykket treff ! Nettene ble lange og det var ikke lett og bremse, og heller ikke å rekke frokosten som var fra 7-10. Men det ordna vi enkelt! De som skulle til frokost, tok med matpakkene til de som ikke orka å stå så tidlig opp.
Det er verdt et besøk på FIM-Rally! Neste år er det i Danmark, første helgen i juli. Påmelding skjer via NMCU i mars. Det koster noen kroner, men du får mye igjen for pengene, og en treff-
opplevelse du garantert vil huske.

Etter FIM-Rally delte vi fire lag. Raymond og jeg reiste til Nord Irland. Flott natur og hyggelige folk, men det er synd å oppleve at landet er "okkupert" av engelskmennene. La irene få det tilbake! Videre reiste vi til Skottland, som også er et fint land å feriere i. Raymonds store drøm var sjøormen Nessy i Loch Ness! Han fikk Nessy på kroken, og vi spiste en fortryllende middag! 

Neste stoppested var Shetland. Lervik er en trivelig by, men etter 4 dager hadde vi fått nok av sauer og øde steder uten mat! Det var deilig å komme til Bergen i strålende sol og en feststemt vennegjeng. Perfekt avslutning på nok en minnerik ferie.