HARLEY-NEWS #2-2002

Run to the Arctic fun 2001
Av Steinar

For tredje gang ble Run to the Arctic Fun arrangert i Storfjord i Troms. Denne gangen valgte vi å bytte helg, for å unngå krasj med svenskenes internasjonale treff, som var lagt til nord-Sverige i fjor.

Storfjord MC Klubbs treffplass, gjør det enkelt å få til et godt treff, det meste er på plass når vi ankommer på torsdagen. Det er bare å bære inn mat og drikke, og så er festen i gang. Også denne gangen ankom de første finnene på torsdagen, og den tradisjonelle "torsdagsfesten" ble som vanlig god.

Roy hadde innhandlet hvalbiff, som ble mesterlig marinert, grillet og servert til gjestene. De fleste utenlandske gjestene hadde aldri smak hval, og ble positivt overrasket over konsistens og smak. Rundt halvparten av deltagerne denne gangen var fra utlandet, de fleste fra Finland, men også Sveits/ Spania, Holland og Sverige var representert. I utlandet er det stort sett Greenpeace's budskap som er sannheten om hvalfangst, så det var mange som fikk et innblikk i en litt annen versjon om denne havets kjempe. Jason sørget for at de obligatoriske grill-kotelettene ble gjennomstekt, mens Rolf-Arne organiserte salget fra bua.

Geir og Hoffa styrte konkurransene med sikker hånd, og den som behersket 5 ulike grener i de dype skogene i Storfjord. De hadde laget en ny vri på Run to the Arctic Fun Quizz, i år var det både vurdering av sykler og trekking av hjullaster - dekk. Vinner i år ble John fra Ballangen, tett fulgt av finnene. Prisen til fineste sykkel gikk til Wolfgang fra H-DC Catalunya, og han fikk også prisen for lengst kjørte herre. Prisen på damesiden gikk til kona Andrea.

Fisketuren på lørdag er et av de mest populære tiltakene på treffet,og det er fullbooket tidlig. Trond, som eier båten, synes det er kjempemoro å vise utlendingene det som er arbeidsplassen hans til vanlig, og i år ble det godt med fisk også. Spanjoler og hollendere var nesten i ekstase når de dro torsk, sei og hyse opp av havet. Trond hev fisken rett i kasserollen, og lot alle få en smak av fangsten før båten var i land.

Selv om dette er et treff for Harley og Buell, så vi gjennom fingrene når Kari fra Finland dukket opp med sin nyinnkjøpte Boss Hoss. 5,7 liter V8 på en motorsykkel er rått!!! Harley har aldri hatt noe som rekker dette til anklene. Som ansvarlig i innsjekkinga gav jeg klarsignal til at Kari kunne slippe inn, mot å få en prøvetur. ( Hadde vært kjipt å nekte ham inngang etter at han hadde kjørt 1500 km for å delta på treffet ). 

Kan love at det var en annerledes opplevelse. Du må liksom bryte litt med V8'ern når du starter og ruser sykkelen, men den var overraskende lettkjørt i lav hastighet. Boss Hoss har 2 gir, det ene er "kom-i-gang" gearet, og ved 60-70 km/t legger du i andre gearet. Da drar det bare i vei....... Ingen problem med å få hjulspinn i 150 km/t der i gården. Sykkelen var som jeg nettopp sa, lettkjørt. Ved raske gasspådrag, virker det som du får et spark i siden på sykkelen, nå V8'ern vrir sykkelen, uten at det skaper problemer. (Det samme vridet som man ser på amerikanske biler, når man ruser bilen). Ellers så går den som en lokomotiv helt opp til 160-170 km/t, men da fikk den en del merkelige bevegelser. Dette skyldes sannsynligvis tyngden, akselavstanden, støtdempere og rammens stivhet. Det var i alle fall ikke motorkraften som sviktet, det var fortsatt et sinnsykt vrid ved denne hastigheten, og bakhjulet hadde enda ikke fått godt feste i asfalten. Det eneste man merker som spesielt med kjøreegenskapene, er den lange akselavstanden, som gjør sykkelen "uvant" i svinger. Den må liksom brytes ned i svingene, selv hadde den mest lyst å fortsette rett frem. Men det var en opplevelse man aldri vil glemme. Takk til Kari som velvillig lånte vekk Boss Hoss'en.

Årets treff vil gå av stabelen helga 19-21 juli, du er hjertlig velkommen til å delta i det gode selskap. Da sees vi i Storfjord.