HARLEY-NEWS #3-2002

Svalbard- ikke bare isbjørn og snøscootere!

Tundra MC Svalbard må være verdens nordligste Harley klubb. Som navnet tilsier holder de til på Svalbard, nærmere bestemt Longyearbyen. Før jeg forteller om klubben vil jeg gjerne berike dere med litt fakta om denne fantastiske og ville øygruppa som tilhører Norge:

Under polarhimmelen, midt mellom Nordpolen og fastlands-Norge, ligger øyriket Svalbard. 63 000 kvadratkilometre med arktisk villmark, fjorder og isbreer.
Svalbard er det best tilgjengelige høyarktiske området i verden, hvorav to tredjedeler er dekket av evig is og snø.
I 1920 ble Norge tildelt suvereniteten over Spitsbergen-øygruppen, Bjørnøya og de tilhørende områder -under fellesnavnet Svalbard. I 1925 ble så Svalbard formelt en del av Norge. Men siden Svalbard formelt ble oppdaget i 1596 av Nederland, har resten av Europa, Russland og til og med USA vært involvert i aktiviteter på øygruppen. Nå er det Nordmenn som er rikest i folketall, deretter kommer Russerne. De største bosetningene på Svalbard er Longyearbyen (N) med ca 1400 innbyggere, Barentsburg (RUS) ca 850 innbyggere, Svea (N) ca 90 pendlere, og Ny Ålesund(N) ca 40 -100 innbyggere. Longyearbyen ligger på 78 grader nord, men klimaet her er mildt sammenlignet med andre områder på samme breddegrad. Svært lite nedbør faller over øygruppen, og klimatypen kalles arktisk ørken. Mørketida strekker seg fra 26 oktober til 16 februar, mens midnattsola viser seg fra 19 april til 23 august. Middeltemperaturen her er -4, gjennomsnittlig +6 i juli og -16 i januar. Ikke akkurat optimalt for en H-D kjører, og i Longyearbyen som er den største bosetningen på Svalbard, byr heller ikke turmulighetene (dersom disse skal foretaes pr. MC) på de helt store utfordringene. I Longyearbyen er det til sammen ca. 50 km veier, hvorav ca. halvparten er asfalterte. Men dette hindrer ikke at det pr i dag er ca 7-8 H-D'er her oppe.

Jeg er så heldig å ha slektninger på Svalbard, og da finnes det jo ikke en eneste fornuftig grunn til ikke å ta seg en tur til dette fantastiske stykke Norge. Jeg benyttet meg av hardt oppsparte bonuspoeng, og satte meg på flyet en varm vårdag i midten av april. Vel framme på Longyearbyen Lufthavn var det tilbake til vinteren igjen. 15 kalde og nydelig vær. Dette var mitt andre besøk der oppe. Første gang var i -90, og siden den gang hadde byen formerlig eksplodert i nye hus, butikker, puber, hotell osv. En kveld jeg og mitt søskenbarn Silje Marie var på "Huset" og tok oss noen fortreffelige halvlitere, introduserte hun meg for Roy Albrigtsen som er en av grunnleggerne i Tundra MC. Han har bodd her oppe i 13 år, jobber til daglig på Svalbardbutikken, et lite kjøpesenter i hjertet av byen, og er den stolte eier av en 2001 modell FLHTCUI. Eller mer folkelig- en Ultra Classic Electra Glide. Han har tidligere hatt en -97 Fat Boy, som da var den første nyinnkjøpte Harley på Svalbard.

Tundra MC ble startet i 1991, og var da en blandet klubb med mest Japanske sykler. Det har vært litt vanskelig å holde liv i klubben på grunn av stadige utskiftninger av medlemmer. Mange som kommer til Svalbard har ett eller to-års jobb engasjementer, men nå er de visstnok en stabil gjeng på fire medlemmer som har bodd her oppe i flere år- alle med H-D, og to av medlemmene har syklene sine i Longyearbyen. Fram til i fjor hadde de ingen spesielle regler rundt det å bli medlem, men har i ettertid satt som krav at man må ha bodd der oppe i minst ett år, kjøre H-D, samt at man må være av arten hankjønn. De har ikke noe klubblokale enda, men jobber med saken. Leieprisene der oppe er visstnok skyhøye. MEN de er i hvertfall stolte eiere av en veldig så trivelig bar!!!! Den er ikke offentlig i bruk enda, mest på grunn av beliggenheten i første etasje i et boligkompleks uten bikere som nærmeste nabo. Dette får vi håpe og tro ordner seg i løpet av kort tid. Dette må jo være en fortreffelig plass å slå ihjel litt tid på under mørketida!!! 
På Svalbard kjører de på såkalte anleggsskilter. Når de tar syklene med til fastlandet, må de derfor søke om tillatelse til å kjøre på de samme skiltene her. Dette er stort sett ikke noe problem, og blir innvilget for opptil tre måneder. Sesongen der oppe er jo noe forkortet i forhold til hva vi er vant med. I følge Roy er den i gang rundt midten av juni, og fram til snøen kommer i august-september. Så det er fullt forståelig at mange benytter ferien sin til å kjøre på litt lengre turer nede på fastlandet. Selv om det kan være kjølig nok her hjemme på disse tidene også er det i hvertfall mulig å kjøre noen mil........
Tundra MC har ikke arrangert noen treff enda, men kanskje det kunne være en idè som et mulig framtidsprosjekt?? 
Jeg ønsker Tundra MC lykke til med sesongen og takk til Roy Albrigtsen for hyggelig prat. Jeg vil anbefale alle på det varmeste(!!) å ta en tur opp til denne fantastiske øygruppen som har så utrolig mye å by på. 

Monica Votvik