HARLEY-NEWS #5 2002

"DE GAMLE ER ELDST; MEN DE UNGE ER RASKEST... NESTEN"!

Vel, årets Sporstercup hadde nok ett snev av dette over seg når man ser på hvordan sesongen utartet seg. Nykomlingene Stig Bakke og Trond Tørrfoss satte seg øyeblikkelig i respekt når det kom til første løp i år, som gikk på Midlanda i Sverige. Unge, og med friskt mot satte de tidligere års deltagere nesten i skyggen, for her var respekten lagt igjen hjemme, her gjaldt følgende: Første mann over mål vinner..!

Kurt Brevik og Trond Tørrfoss hadde tatt turen en dag tidligere enn de andre for å tjuvtrene litt, men hjalp det? Vel de presset tidene ned etter hvert, tidsmessig så avsluttet de treningen på fredag ganske likt, men ville det holde når villmennene fra
Indre Enfold (Les Østfold) Tommy Ek og Stig Bakke og Odalsligaen, Helge Rødås og Pål Solberg kom?... Følg med, følg med.

Lørdagen begynte med fritrening og hornene vokste ut av hjelmen på første forsøk, tidene ble presset ned enda ett par sekund, og det begynte å gå riktig så fort, da står det plutselig en lang Odaling ved siden av banen, hoppende og vinkende, en riktig så hyggelig fyr, ja nesten full fyr viste det seg etterpå. Det viste seg at Pål S hadde fått full kortslutning i det elektriske anlegget på sykkelen "det begynte å bli varmt under ræva gitt" full skruing for å rekke tidstreningen, men det viste seg att batteriet hadde tatt kvelden, så før han fikk tak på ett nytt så hadde den gått. Trond Hansen i fra det kalde nord hadde også tatt turen til Midlanda og hang bra med på tidstreninga en liten stund før han stilte seg opp på siden og så på, hvorfor? Jo mutteren til baksvingen hadde løsnet og falt av + foringen i baksvingen, så sykkelen ble etter Trond H`s eget utsagn "som ei vinglefetta å kjør. "Flaksen står den kjekke bi som kjent og delene ble faktisk funnet igjen senere på dagen, men han måtte se dages løp fra sidelinjen sammen med Pål S.

Tommy hadde beste startspor med Trond T hakk i hæl og Kurt lærte seg noe nytt den dagen, det lønner seg å holde øye med starteren, alle andre dro sin vei og han sto igjen..! Trond T hadde lagt igjen alt som hette for respekt hjemme og la seg på hjul av Tommy, fulgt av Stig, Helge og sistemann i rekka var Kurt. Dette ble rekkefølgen over mållinja i lørdagens løp.
Trond T var ikke helt fornøyd med sin egen kjøring, det kom noen "kufta, kufta" gloser som vi andre ikke helt forsto, men han siktet nok til at på søndagen så skulle det klemmes til og det gjorde han til gangs. Tommy fikk nok studere bakparten av Trond`s sykkel mer enn han likte og det var nok bare Trond`s mangel på rutine som hindret han i seier på søndagen. Tommy
gravde dypt i lomma og hentet frem litt mer rutine og snek seg foran tilslutt og kunne dra hjem med 50 p i lomma. Helge og Stig hadde også en knallfigth, der Helge hadde det nesten sikret, men i siste sving på siste runde så klemte Stig til og fikk ett halvt hjul forran Helge. Kurt fikk derimot se hele løpet i fra sidelinjen, starten hadde gått bra(hadde lært seg å følge med) og han var helt i ryggen på Helge etter 3/4 runde, men det er da det skjer...!Ned over langsiden på Midlanda er det ca en høydeforskjell på 15-20 m og man får bra skyv nedover, fult drag på 4`de gir (120-130 km/t) inn i mot svingen,100 m merket passeres og bremsingen skal begynne, Kurt kniper inn bremsen, men der var det ingenting som skjedde. De viser seg i ettertid at klossene var glassert og det var null friksjon, gode råd er meget dyre, av med gassen, ned i tredje, ned i andre, ut med clutchen slik at man får en liten bremse følelse de siste ti meterne før sandfella vinker innbydende i mot han. Ett perfekt c-moment over styret
som Åge Storhaug kunne ha misunt han, men nedslaget bør det nok trenes mer på, skal det bli noe karakter utav.

Pål hadde derimot en helsvart helg, på treningen om morgenen så hadde gasseren flommet over, det ble full demontering og sjekk av gasseren, på igjen, men feilen kom tilbake og etter to runder så gav han opp, med bensin over hele støvelen, men Pål så galgenhumoristisk på det hele "Jeg sleit ikke mye dekk i helga, he-he".

Så kom turen til ACR i Mo i Rana, der ble det ett litt mindre oppmøte av folk, bare 4 stk stilte til start, men de lovde å gi hverandre kamp til døra for det, og helgen ble opptakt til en ganske dramatisk helg faktisk. Det begynte allerede på trening, Trond H hadde fått gode råd og vink om hvor det var størst mulighet for å kneppe inn tid på søringene, og det måtte omsettes
i praksis med en gang. Neste treningspass, full gass og der skulle nyervervet info settes ut livet, men det er helt andre ting som skjer i stede. Høyren etter "Nordpolsvingen" på ACR er en vanskelig plass og når man går inn med fryd og klem og på 10 år gamle dekk(det fant Trond ut etter å ha lest skriften på dekket)så går det bare en vei og det er en bakhjulslipp ut av ville h... og etter en piruett, og ett rundkast som står til 6, så tar det fyr i ekvipasjen. Da Trond kommer til seg selv og skal løfte i sykkelen så er det noe som protesterer i skulderen, ett kravebeinsbrudd er ikke det beste utgangspunkt for å løfte på 200+kg med H-D, så det var den helgen for Trond. Løpet ble vunnet av Helge som hadde Trond T i hælene som fanden sjøl, men det holdt til mål for Helge denne gangen. Trond T ble nok ekstra giret foran søndagens løp, det skulle bil heat seier nå, koste hva det koste skulle. Etter å ha fulgt hverandre som skygger i begynnelsen av løpet så skulle det nok en gang bli dramatikk i "nordpolsvingen" for 125 rekruttklassen hadde blitt plassert sammen med H-D`ene og når en liten italiener ypper i mot en svær amerikaner så ble det nok rått parti, midtskips torpedering av 125 og ut til høyre kant med begge to.

Da Trond kom til seg selv (merkelig att begge Trond`ene kjører ut i samme sving) så var det med ett håndledd som ikke helt ville være med, "trikkeførerfractur" ble det konstatert på sykestua og det var den helgen. Helge kunne reise fra ACR med 50 p i bagasjen og Pål hadde tatt sine første 36,en bra helgejobb syntes Odalsligaen. Helge hadde en ganske komfortabel ledelse i lomma da kursen ble satt i mot Gjelleråsen og de siste løpene i cupen, Tommy skulle ikke delta, Trond T hadde en teoretisk mulighet, likeså Stig, men teori og praksis er to forskjellige ting.
Men så kom det en bombe ifra Indre Enføld, Tommy hadde dratt ut på markedet og haiet inn tidligere nordisk mester i powerbike Andrè Løwen som pilot på sykkelen for helgen, for som han sa "Sykkelen min er ikke helt vant til andreplasser serru", vel Tommy, man kan vel i ettertid si at hovmod står for fall, ikke sant...?
For først skal løpene kjøres og det var klart i fra første stund at Andrè nok ikke hadde blitt nordisk mester av å kjøre langsomt, resultatet av tidstreningen gav klart svar på det, 2 sek. foran neste mann og klart beste startspor på han, men det er noe med det å ta seg over mållinjen først da. Etter å ha en betryggende ledelse i lomma, så knekker kjedestrammeren til
Andre, følgen er at kjede hopper av og full stopp på sidelinjen. Det var det, og når han kommer inn i depoet så er det mere som oppdages, kjedet har skadet tenningsmodulen slik at det ikke er mulig å få sykkelen på banen igjen på søndag, så det var den helgen Stig hadde fått opp farten og dro til og klarte å få seg en heatseier på lørdagen, men det var nok ikke nok i sammendraget for å gjøre Helge nervøs, med Andrè ute av veien så var det kun ett velt som kunne ta fra han sammenlagtseieren på søndag.
Men løpet skulle kjøres først og på treninga på søndagen så satset Trond T. friskt og endte en tur i sandfella, det måtte da være mulig å få tuktet den Odalingen en gang..!Stig på sin side hadde sett for seg enda en seier, men det var ikke helt hans dag på søndagen, plutselig så ble det ett merkelig turtall på sykkelen, lite ,nei inget drag heller, hva var det som
skjedde..? Litt etterforskning på sidelinjen avslørte at drevet hadde ingen bolter igjen til å holde det på plass, alle hadde knekt, så burning på garasjegulvet er nok ikke tingen Stig! Men hva med Pål og Kurt da? Jo den ene hadde mekket sykkel til krampa tok han og dro på løp, men når elektronikken tok kvelden så er det bare å sette seg rolig tilbake i stolen i depoet og drikke kaldt øl. "I år kan man si at min dekkslitasje har vært minimal" sier Pål på innsup av kald Tuborg. Kurt på den andre side satt ganske værfast ute i Nordsjøen og kunne bare i tennerskjærende forbannelse følge med sine kamerater på telefonen og høre på hvem som vant festen.

Så da er det bare å ta av seg hatten og gratulere Helge Rødås som vinner av Sportstercupen 2002, nr 2 ble Trond Tørrfoss og Stig Bakke endte opp som nr. 3.
Gratulerer karer.....!

Neste års Sporstercup vil åpne for trimming og ombygging av syklene, de som er interesserte i reglement får følge med i neste nr av Harley-News da de bør være oppe å gå, så nå er det ingen unnskyldning for ikke å ta sykkelen ut på bane og bevise at skrytet i baren ikke bare er skryt, eller..?