HARLEY-NEWS #3 2003

Moose Hunters MC

Det er faktisk mulig å danne motorsykkelklubb, selv om man bor langt oppe i dalen, på en liten plass, i en liten kommune.

Like før påske fikk jeg og min gode venninne Bente innvitasjon til påskefest hos Moose Hunters. En kubb fra Rollag kommune, som ligger i Numedalen. Hvis noen ikke vet hvor dette er, slå opp i NAF-veibok side 37.
Klubben består av 8 “trauste” medlemmer, alder lar vi være ukjent. De ble etablert i 1997. Og de fleste av klubbmedlemmene er trofaste mot H-DOCN. Klubben er ikke en rein Harley klubb. De har åpnet for medlemskap for en og annen “riskoker” også.

Som navnet på klubben sier, tror jeg ikke det er “ælgjakt” som opptar guttene mest. Heller andre spennende aktiviteter, som gutter i lær, har interesse for.

Vi ankom klubbens lokaler tidlig på kvelden, etter å ha inntatt et fortreffelig måltid hjemme hos en av medlemmene. Lokalene luktet nymalt og var smakelig innredet etter Harley Davidsons farger. Orange og svart. (i tilfelle noen ikke skulle vite det). Det er ikke tvil i min sjel at her var det lagt ned mange timers arbeid for å få det ferdige produktet.

Etter et par glass rødvin, “bugnet” lokalet av lokale “innfødte”. Og det viste seg at dette var en populær plass og innta kveldens nødvendige grunnleggende behov, som alkohol og lygerhistorier.

For at en skikkelig bikerfest skal være fullkommen, må “jernene fyres”, “ruses” og “børnes”. Selvfølgelig var dette tilfelle her også. Et tykt tåkelag la seg over lokalet og det ble problemer med å få øyekontakt selv med de man satt skulder til skulder med.

For å gi tåka muligheter til å lette, valgte samtlige festdeltakere å trekke over til den lokale puben. Her var stemningen høy under taket, ja bokstavelig talt. Nå skjønner til og med jeg hva som legges i ordtaket “som sild i tønne”. 

Kvelden og natten hovedatraksjon var “table dance”. Ikke alltid like vellykket for alle som prøvde seg på dette. Særlig de som hadde inntatt for mye flytende. Pubverten la ikke for mye i de høytsvevende aktiviteter, da han mente at de “lokale tradisjoner” må vedlikeholdes.

I nattens mulm og mørke valgte vi å avslutte festiviteten der, mens ryktene sier at festen fortsatte i klubbens lokaler langt inn i den lyse morgen. Det ryktes også at noen forsøkte seg på å ri inn i soloppgangen. Hvor sant dette er, overlater jeg til fantasien.


Hanne-Berit Settemsdal