HARLEY-NEWS #1-2004

MC-TREFF RUNDT TEMAET ”Karolinernes felttog mot Trondheim 1718-1719”

I juli 2004 arrangerer den svenske DK for Jämtland, Hans Granlöf, et motorsykkeltreff samlet rundt det som skjedde mellom Norge og Sverige i begynnelsen av 1700-tallet. Hans har i det svenske medlemsbladet fortalt om Karolinerkrigen, og jeg presenterer fritt oversatt fra hans innlegg historien, før vi stiller mange opp til treffet på grensen mellom Norge og Sverige, start i Duved, på treff i juli. Nøyaktig dato kommer i aprilutgaven av Harley-News. Hans DK har fortalt historien i tre deler, mens jeg komprimerer den ned til to deler, da jeg ønsker at dere medlemmer skal få hele historien før treffet arrangeres i juli.

Hans Granlof har interesse for sin hjembygds historie. På 900-tallet kom Tjettil Jamte over de norske fjellene med sin hær og erobret nytt land, dette landet ble kalt Jamtesland, senere Jämtland. På 1000-tallet gikk Olav (senere kalt Olav den Hellige) gjennom dalføret mot Trondheim, og på 1300-tallet slo svartedauen til og bare én familie overlevde og ble igjen i Åre, hvor Hans bor. Jämtland og Härjedalen har blitt kasta mellom Norge og Sverige i den tiden da Jämtland var egen republikk med eget styre og eget flagg.

I offentlige handlinger kan man følge general Armfeldts felttog inn i Trøndelag mot Trondheim praktisk dag for dag. I brev, kart, styrekbeskjeder og andre handlinger finnes hendelsesforløpet i store trekk. Og mange små deteljer gjør at man kan skape seg en helhet.

Hvem var så generalløytnant Carl Gustav Armfelt? Han var øverste befal i den styrken som høsten 1718 skulle innta Trøndelag og beleire provinsen og byen Trondheim. Han mislykkes med oppdraget og tilbaketrekningen over grensefjellet sluttet i katastrofe.

Armfeldt ble født i Ingermanland, trolig på farens gård Negodisa i Koporie län den 9. november 1666. Foreldrene var øversteløytnant Gustav Armfeldt og Elisabet Brakel. Allerede før sin 17-årsdag inntrådte arl Gustav i krigstjeneste som korporal ved Nylands-Tavastehus kavalleri. Han valgte en praktisk krigstjeneste og flyttet til Frankrike, hvor han bodde i 12 år fra 1685. Hans deltakelse i kamp gjorde han kjent for mot og kaldblodighet. Innen den franske armeen ble han gradert til kaptein. Ved hjemkomst til Ingermanland ble han av generalmajor Abraham Cronhjort gradert til generaladjutant av kavalleriet i hæren i Ingermanland og Finland. I sin seksårige tjeneste her deltok han i samtlige felttog og seiret overalt. I 1707 ble han utnevnt til øverste ved Viborgs läns forbobblingskavalleri. Det var uvanlig utmerkelse å bli utnevnt fra kaptein til øverste.

I 1711 ble han generalmajor av kavalleriet, og to måneder senere sjef for Nylands infanteriregime. I 1713, etter kampene ved Kymmene älv og i sør Finland, ble han generalmajor av infanteriet og overtok befalet over den finske armeen i 1713. Denne tittelen holdt han helt til krigens slutt og fred i 1721.
Vinteren 1717 lå den finske armeen i Gävletraktene. Her traff C.G. Armfeldt kong Karl den tolvte for første gangen. Kongen instruerte Armfeldt og krigsrådet Johan Henrik Frisenheim om hvilke forberedelser som skulle gjøres i forbindelse med felttoget mot Norge. Dette var hemmelige planer ettersom Armfeldt og Frisenheim skulle rapportere direkte til Kongen. Sommeren 1717 reiste de to både reiser i Jämtland, Herjedalen og Dalerne. De utforsket praktiske veier, forrådsplasser m.m Ved besøk i Lund årsskiftet 1717-1718 fikk generalmajor C.G.Armfeldt det offisielle befalet over den Jämtlandske armeen.

C.G.Armfeldts hendelser videre i grove trekk var at han overlevde felttoget mot Norge, han vendte tilbake til Finland etter freden i Nystad i 1721, i 1735 ble han som 68åring overbefalhaver i Finland
og nå slo han seg ned sammen sin kone Lovisa Aminoff, som han giftet seg med i år 1700. Hun var den gang en 15 år gammel kusinedatter, og de to fikk tilsammen 20 barn! 10 sønner og to døtre nådde voksen alder. Nær 70år gammel i 1736 døde general C.G.Armfeldt på gården Liljendal. Han ble jordfestet i det Isnäska gravkoret i Pernå kirke 3. desember 1736.

Treffplassen på mc-treffet er på samme område i Duved der armeen ble samlet og hadde sin forlegning, der vi får mulighet å kjøre motorsykkel samme vei som disse tapre soldatene vandret mot Norge og hele historien fortelles av karolineren Erik Faber.

I aprilnummeret skal jeg sammenfatte alt om selve krigen, om hærens sammensetning etc. Og Hans DK bruker to tidsregninger i sin historie. Jeg vil nå forklare litt om dette.

Tidsregningen, var den gang forskjellig i norsk-dansk og i svensk-finsk tidsregning. Man opererte både med den Julianske og den Gregorianske tidskalenderen. I norsk-danske kilder finnes andre tidspunkter for en hendelse under det Armfeldske felttoget mot Trondheim enn i svensk-finske kilder. Forklaringen er enkel. Man hadde i Norge-Danmark innført den Gregorianske tidsregningen tidligere enn i Sverige og Finland. For eksempel mener man i Sverige at Karl XIIs dødsdag er 30. november 1718, i Norge mener man hans dødsdag er 11. desember 1718. Forskjellen er 11 dager.

Den gamle stilen, altså den Julianske tidsregningen innførtes av Julius Caesar den 1. januar 45 f.Kr. Keiser Augustus korrigerte litt ved å ta bort noen skuddager, og fra år 8 e.Kr. innførtes skuddår hvert fjerde år. Som et hederstegn til Julius Caesar og keiser Augustus, ble to av månedene oppkalt etter de to: juli og august. Denne gamle stilen, tidsregningen, ble brukt i Sverige fram til februar 1753.

Den nye stilen, den gregorianske tidsregningen, ble innført i Rom i den 15. oktober1582. Denne dagen fulgte umiddelbart på dato etter den 4. oktober. Elve dager forsvant bare. I Danmark og Norge innførtes denne kalenderen år 1700, i Sverige i år 1753. I Sverige gikk man da fra 17. februar direkte til 1. mars. De 11 dagene 18-28. mars 1753 forsvant bare.

Så var tidsregningen forklart, og som Hans DK i Jämtland selv sier:

Om Karolinernas fälttåg mot Norge:
”Jag kommer att ange både den gamla och den nya stilen när jag skriver datum (gamla/nya), detta enbart för att krångla till det hela.”